Lærere

Lærere er ikke bare bare... Husker godt når jeg gikk på skoel at jeg hatet lærerene over ALT på denne jord. Når jeg begynte på VGS likte jeg to-tre av lærerene mine, når jeg begynte på NTG likte jeg noen fler. Der fikk jeg 100% tillitt til EN lærer, hun tror jeg er den betse læreren jeg noen gang har hatt!! Men hun sluttet når vi skulle opp i tredje klasse... Da ga jeg opp det faget også...

Når jeg gikk på ungdomskolen hadde Fjeld familien ett dårlig rykte på skolen fra før av. Jeg har jo en eldre bror da, og han var ikke akkuratt noe englebarn han heller da! Så noen av lærerene dømte meg etter alt han hadde gjort på skolen, og jeg måtte bøte for det. (takk for den Ole... Søskenkjærlighet...) Men klasseforstanderen min Ane på Belset, hun hadde det ikke lett stakars... Hun hadde ikke den letteste klassen på skolen heller, og jeg ser det jo nå og har skjønt det for en god stund siden at klassen respektere ikke henne i det hele tatt! Vi var skikkeli slemme mot hun... Men vi fikk i retur, så det sang... Vi fikk jo selvførgelig nedsatt orden og oppførsel hele gjengen. Var bare noen få som ikke fikk det., og jeg var jo seff en av de som fikk nedsatt! (men her skal jeg ikke skylde på broderen, dette var helt og holdent sikkert fortjent)

Gjennom disse hundekursene jeg har da, så hender det jeg møter på litt ymse mennesker fra gammelt av. Både på den positive og ikke fullt så positive siden. Jeg startet nye kurs på tirsdagen og skal ha kurskveld nr to i dag... På dette går kjære Ane da... Gjett om jeg fikk store øyne da jeg så henne!! Hjelpes, men jeg kan trøste meg med at hun hadde store øyne hun også :)

Nå skal ikke jeg gi henne noen karakterer, men jeg er plutselig læreren hennes! Man møter visstnok alltid på folk i en eller annen anlednig en gang i livet tror jeg... Men dette var litt av en setting :)